Universell utforming

Velkommen til temasiden om universell utforming i MAKS. Arkitektbedriftene har i 2015 mottatt tilskudd fra Deltasenteret (underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) for å belyse viktigheten og kravene til universell utforming i bygg.

Viktig å vite! Vi skiller mellom krav og ressurser. Dersom du er pålogget denne temasiden, vil du kunne legge til krav og ressurser for ditt foretak. Det vil si at eventuelle krav du legger inn her, vil på sikt være tilgjengelig som krav i sjekkliste for universell utforming (MAKS-rutine 48-018) i kvalitetsplaner for ditt foretak. Ressurser du legger til vil fungere som et hjelpemiddel. For hvert enkelt prosjekt har du altså mulighet til å legge til krav innen universell utforming, utover krav fra teknisk forskrift (TEK10).

Anbefalte ressurser innen UU fra Arkitektbedriftene

Tittel Kort beskrivelse Fil/lenke
Metode for vurdering av funksjonskrav Professor Mette L`Orange (KHiBergen, KHiOslo) har laget en metode for å utrede helhetlig opplevelse av lys, farge, kontraster, materialer og reflekser. Notatet gjengir innlegg på seminar avholdt hos Arkitektbedriftene oktober 2015.
Prosjekterfaring Arkitekt Nina Kielland (PKA arkitekter Trondheim): Erfaringer fra et fullskala prosjekt med et elevhjem på en spesialskole i Trondheim. Notatet gjengir innlegg på seminar avholdt hos Arkitektbedriftene oktober 2015. Last ned filen
Notat til revisjon av standard NS 1101 Notatet utformet av Eskild Narum Bakken til et gruppemøte i Standard Norges komite SN/K024, med tema revisjon av NS 11001 Universell utforming av byggverk. Møtet omfattet arbeidsgruppe 2 – Sanser og relaterte temaer, og fant sted hos Arkitektbedriftene i Norge i Oslo 20.10.2015. Møtets tema var avklaring av skillet mellom ytelseskrav og funksjonskrav. Last ned filen
Sjekkliste (MAKS-rutine 48-029) MAKS-rutine 48-029: Krav om UU ved utarbeiding av detaljreguleringsplan Last ned filen
Sjekkliste (MAKS-rutine 48-028) MAKS-rutine 48-028: Krav om UU ved programmering av oppdrag Last ned filen
Sjekkliste (MAKS-rutine 48-030) MAKS-rutine 48-030: Krav om UU ved skisseprosjekt og forberedelse av Forhåndskonferanse Last ned filen
Sjekkliste (MAKS-rutine 48-031) MAKS-rutine 48-031: Krav om UU ved forprosjekt og rammesøknad Last ned filen
Sjekkliste (MAKS-rutine 48-032) MAKS-rutine 48-032: Krav om UU ved detaljprosjekt og søknad om igangsettingstillatelse Last ned filen
MAKS-rutine 48-02 Rutine som beskriver universell utforming av byggverk. Last ned filen
Abonner på nyhetsbrev fra Deltasenteret Motta ukentlig oppdatering om arbeidet med universell utforming. Påmelding er nede til høyre på siden. Gå til siden
Sjekklister for prosjektering av universelt utformede bygninger og utearealer Fra Sintef Byggforsk-serien, publisert september 2016. Last ned filen

Anbefalte ressurser fra andre aktører

Tittel Kort beskrivelse Fil/lenke
Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013. Gå til siden
Veileder og sjekkliste for universelt utformet møter/konferanser Dette er en generell veileder (fra Deltasenteret), med sjekkliste, for å drive et arrangement. Men veilederen kan også være nyttig for dem som skal utforme selve bygget. Gå til siden
Smarte helsetjenester i trygge boliger Hva finnes av standarder for velferdsteknologi og bygningsmasse? Her finner du rapporten "Smarte helsetjenester i trygge boliger"fra Norsk Standard. Gå til siden
Lag hørselsvennlig miljø Veilederen fra Deltasenteret omtaler prinsipper for lydoverføring og gir eksempler på hvordan produkter kan kombineres for å skape et godt kommunikasjonsmiljø for hørselshemmede. Gå til siden
NS 11001-1 NS 11001-1 Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids – og publikumsbygninger. Kjøpes elektronisk eller som hefte hos Standard Norge. Gå til siden
NS 11001-2 NS 11001-2 Universell utforming av byggverk, del 2 Boliger Gå til siden
Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning Utarbeidet av bl.a DiBK og Veidirektoratet. Landskap og uteområder. Gå til siden
NS 11005 Standarden angir krav til universell utforming av opparbeidete uteområder, for derigjennom å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til området med muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Gå til siden
Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg Porsgrunn og Trondheim kommuner har sammen utarbeidet et prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg. Verktøyet retter seg først og fremst mot prosjekterende i privat og offentlig virksomhet, men kan også brukes ved kommunalt tilsyn, kontroll av prosjektering og utførelse, og som vedlegg i anbudsmateriale. Verktøyet kan også være til hjelp i planarbeid. Gå til siden
Ofte stilte spørsmål Oversikt på DiBKs nettsider. Spørsmålene kan være stilt av bransje, kommuner eller privatpersoner. Gå til siden
Veileder fra DiBK Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og vil virke forebyggende på fremtidige byggefeil. Kommunene er pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at regelbrudd avdekkes, men vurderer metode og omfang ut fra egen kompetanse- og ressurssituasjo Gå til siden
FKOK (Felles kravspesifikasjon, Oslo kommune) Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune for skoleanlegg, barnehager, omsorgsboliger, boliger og sykehjem. Gå til siden

Ofte stilte spørsmål

Hentet fra Deltasenterets nettsider

(http://www.bufdir.no/uu/Universell_utforming_A_B_C/)

Det finnes en rekke definisjoner på universell utforming. Kjernen i dem er å utforme omgivelsene på en måte som ivaretar hele befolkningens variasjon i funksjonsevne, inkludert behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. På denne måten kan flest mulig delta aktivt i samfunnet.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik:

"Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det".

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven definerer universell utforming slik i paragraf 13:

"Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig."

Universell utforming er også kjent som:

  • Design for alle 
  • Utforming for alle 
  • Inkluderende utforming 
  • Universell design

Og en rekke flere begrep.

 

Hentet fra DiBK

(https://www.dibk.no/no/Tema/Universell-Utforming/Hva-er-universell-utforming)

Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

 

  • Boliger og bygg skal være sikre, og hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten.
  • Regjeringen ønsker at det bygde miljøet utformes med hensyn til bærekraftig utvikling. 
  • Regjeringens mål er flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder.
  • Bygg og anlegg er ett av de fire prioriterte områdene iRegjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013.

Hentet fra DiBKs nettsider (https://www.dibk.no/no/Tema/Universell-Utforming/Hva-er-universell-utforming/)

Alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten – publikumsbygg, nettsider, flyplasser, butikker, legekontor, kollektivtransport m.v. skal være universelt utformet.

Det er hovedløsningen som skal være universelt utformet, ikke nødvendigvis alle sider av virksomheten.

Et eksempel: En butikk selger varer. Hvis butikken også driver netthandel, har butikken to hovedløsninger for salg av varer. Dette betyr at både lokalene og nettbutikken skal være universelt utformet. Pauserommet og toaletter for de ansatte er ikke rettet mot allmenheten og har ikke samme krav. Arbeidsgiver har etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 likevel et ansvar for å sørge for rimelig individuell tilrettelegging slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan arbeide.

Byggteknisk forskrift (TEK 10) setter krav til universell utforming av nye byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og krav om tilgjengelig boenhet i nye private boliger. Disse kravene skal ivaretas av utbygger. I eksisterende byggverk og uteanlegg ligger ansvaret for at tjenesten som tilbys er tilgjengelig for alle, hos virksomheten som tilbyr tjenesten. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Dtl) regulerer dette.

Hentet fra Deltasenterets nettsider:http://www.bufdir.no/uu/Universell_utforming_A_B_C/

Programvare eller nettsteder som kan brukes for testing og anvendelse av UU

Relux

Avansert verktøy som også gir tallverdier for energiberegning og visualisering av lys.

Gå til nettsiden

BIM regelsjekk i Solibri Model Checker

For å gjøre regelsjekk av UU-krav i BIM i Solibri; velg mellom draft til ISO 21542 eller amerikansk standard (Bilde: Statsbygg)

Se skjermbilde

Jotun fargevelger

Fargevalgsverktøy som også oppgir luminansverdi for enkelt farge.

http://colouradvisor.jotun.com/countrys/no/

Velux

Enkelt verktøy som viser dagslysvisualisering. Gir ingen tallverdier, kun grafisk fremstilling.

Gå til nettsiden

Kurs og arrangementer

Kompetanseprogrammet

Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram om UU innenfor PBLs virkeområde

http://uukurs.dibk.no/

Relevante aktører

Deltasenteret

  

deltasenteret

Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet, underlagt Barne- og familieverndepartementet. 

 


Arkitektbedriftene i Norge

 

logo_ain

 

 


Arkitektbedriftene i Norge er bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen for kontorer med praktiserende arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter i Norge. I underkant av 600 arkitektkontor er medlem i Arkitektbedriftene i Norge, med over 4000 årsverk. Dette gir stor tyngde og påvirkningskraft i vårt arbeid med for eksempel rammebetingelser. MAKS er utviklet av og blir forvaltet av Arkitektbedriftene. 

 


Standard Norge

standard-no-logo

 

 

 

Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro og post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO.


Arkitektbedriftene i Norge Telefon 22 93 15 00 post@arkitektbedriftene.no